Regler for sjakk

Sjakk er et spill som spilles av to spillere. En spiller spiller med hvite brikker, og den andre spilleren spiller med svarte brikker. Hver spiller har seksten brikker i begynnelsen av spillet: en konge, en dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder.

Spillet spilles på et sjakkbrett, bestående av 64 kvadratiske ruter: åtte rader og åtte kolonner. Rutene er vekselvis lyse (hvite) og mørke. Sjakkbrettet må legges slik at en svart firkant er plassert nederst i venstre hjørne. For å tilrettelegge for registrering av trekk har alle ruter blitt tildelt navn. Fra den hvite spilleren sin side er radene nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; den nederste raden har nummer en, og den øverste raden har nummeret åtte. Søylene er navngitt, fra venstre til høyre med a, b, c, d, e, f, g, h. En firkantet får et navn, som består av en kombinasjon av sin kolonne-bokstav og rad-nummer, for eksempel, er plassen i nedre venstre hjørne (for hvit) a1.

svart

hvit

Annenhver gang foretar spillerne et trekk, og den hvite spilleren starter (spilleren som spiller med hvite brikker). Et trekk består av å flytte en av brikkene sine til en annen sjakkrute, etter reglene til den respektive brikken. Det finnes et unntak, som heter rokade, hvor spilleren flytter to brikker samtidig.

En spiller kan ta en av motstanderens brikker ved å flytte en av sine egne brikker til en rute som inneholder en av motstanderens brikker. Motstanderens brikke blir da flyttet ut av sjakkbrettet, og er ute av spill for resten av spillet. (Å ta en av motstanderens brikker er ikke nødvendig).

I starten av spillet er brikkene posisjonert slik:

Så, på andre rad er det åtte hvite bønder, og på syvende rad er det åtte svarte bønder. På første rad, fra venstre til høyre, har vi: tårn, springer, løper, dronning, konge, løper, springer og tårn. Merk at dronningen starter i en rute med sin tilsvarende farge, men en mørk rute i hver spillers venstre hjørne.

Brikkenes bevegelser

Tårn

Tårnet beveger seg i en rett linje, horisontalt eller vertikalt. Tårnet kan ikke hoppe over andre brikker, det vil si: alle ruter mellom ruten tårnet starter trekket og hvor tårnet avslutter trekket må være tomme. (Som med alle brikker vil tårnet ta en brikke dersom ruten trekket avsluttes i inneholder en av motstanderens brikker. Ruten der tårnet ender sitt trekk, kan ikke ha en brikke tilhørende tårnets eier.)

Løper

Løperen kan bevege seg i en rett diagonal linje. Løperen kan heller ikke hoppe over andre brikker.

Dronning

Dronningen har de kombinerte trekkene til tårnet og løperen, det vil si at dronningen kan bevege seg i alle rette linjer, horisontalt, vertikalt og diagonalt.

Springer

Springeren beveger seg ved å først ta et skritt i en horisontal eller vertikal retning, og så et skritt diagonalt i retning utover. Springeren hopper: det er tillatt at den første ruten som springeren passerer er opptatt av en vilkårlig brikke. For eksempel kan hvit starte med spillet ved å flytte springeren sin fra b1 til c3. Brikken det hoppes over blir ikke berørt av springeren: som vanlig, tar en springer en brikke fra motstanderen ved å avslutte trekket i en rute som inneholder en brikke. .

Bonde

Bonden beveger seg forskjellig om den beveger seg til en tom rute, eller om den skal ta en motstanderbrikke. Når en bonde ikke slår, beveger den seg en rute rett fram. Når en bonde ikke tidligere har beveget seg, for eksempel om en bonde har stått stille på andre rad (fra synsvinkelen til spilleren som eier den), kan bonden gjøre et dobbelsteg framover. For eksempel kan en hvit bonde gjøre et dobbeltrekk fra d2 til d4.

Når bonden slår, går den en rute på skrå framover.

Det finnes en spesialregel som heter å ta en-passant. Når en bonde gjør et dobbeltsteg fra andre rad til fjerde rad, og det er en motstanderbonde i ruten ved siden av på fjerde rad, så kan denne motstanderbonden i neste trekk bevege seg på skrått, inn i den ruten på tredje rad som ble passert av bonden som gjorde et dobbeltsteg. I samme trekk blir bonden som gjorde dobbeltsteg tatt.

Å ta en-passant må gjøres umiddelbart: om spilleren som kunne ta en-passant ikke gjør det i det første trekket etter et dobbeltsteg, har ikke denne bonden lenger bli tatt av et en-passanttrekk.

Et dobbelt bondesteg, etterfulgt av en en-passant tagning

Bønder som kommer til siste rad på brettet forvandles. Når en spiller flytter en bonde til den siste raden på brettet, forvandles bonden til en dronning, et tårn, en løper, eller en springer (av samme farge). Vanligvis vil spillere forvandle en bonde til en dronning, men å forvandle til de andre brikkene er også tillatt. ( Det kreves ikke at bonden forvandles til en brikke som allerede er tatt. Derfor er det mulig for en spiller har to dronninger på en og samme tid.)

Før og etter en forvandling

Konge

Kongen beveger seg en rute i alle retninger, horisontalt, vertikalt, eller diagonalt. Det er en type spesialtrekk, som gjøres av kongen og tårnet samtidig. Dette kalles en rokade: se nedenfor.

Kongen er den viktigste brikken i spillet, og alle trekk må gjøres på en måte så kongen aldri settes i sjakk: se nedenfor.

Rokade

Under visse, spesielle omstendigheter kan kongen og et tårn flytte seg samtidlig i en rokade.

De følgende forholdene må være til stede:

• Kongen som gjør rokade kan ikke ha blitt flyttet så langt i partiet.
• Tårnet som gjør rokade kan ikke ha blitt flyttet så langt i partiet.
• Kongen står ikke i sjakk.
• Kongen ikke beveger seg over en rute som angripes av en motstanderbrikke under rokaden, det vil si at under en rokade kan ingen motstanderbrikker flytte seg (ved bønder, en skråbevegelse) til en rute som blir flyttet over av kongen.
• Kongen ikke flytter seg til en rute som blir angrepet av en motstanderbrikke under rokeringer, det vil si at du ikke kan rokere og sette kongen din i sjakk.
• Alle rutene mellom tårnet og kongen er tomme før rokaden.
• Kongen og tårnet må være på samme rad.

Når det gjøres en rokade, flytter kongen seg to ruter mot tårnet, og tårnet flytter seg over kongen til ruten ved siden av. Det vil si at svart konge på e8 og tårn på a8 flyttes til: konge c8 , tårn d8 (lang rokade), hvit konge på e1 og tårn på h1 flyttes til: konge g1, tårn f1 (kort rokade).

Stilling før og etter rokade: hvit kort, og svart lang

Verken hvit eller svart kan gjøre rokade: hvit står i sjakk og den svarte kongen kan ikke flytte over d8

Sjakk, sjakkmatt og patt

Sjakk

Når kongen til en spiller kan tas av en motstanderbrikke, sier man at kongen står i sjakk. For eksempel, den hvite spilleren flytter tårnet til en stilling så den angriper den sorte kongen, det vil si at dersom svart ikke gjør noe med det, vil tårnet kunne ta kongen i neste trekk: vi sier at det hvite tårnet sjakker. Det blir ansett som høflig å si sjakk når man sjakker motstanderen sin.

Det er ikke tillatt å gjøre et trekk som setter ens egen konge i sjakk etter trekket. Om en spiller prøver å gjøre et slikt trekk ved et uhell, må han ta tilbake trekket å gjøre et nytt (jamfør regelen om at man må flytte den brikken man har flyttet på, se nedenfor.)

Matt

Når en spiller er i sjakk, og ikke kan foreta et trekk for å komme seg ut av sjakk, er han mattet. Spilleren som blir mattet har tapt kampen, og spilleren som mattet har vunnet.

Merk at det det er tre forskjellige måter å komme seg ut av sjakk:

1. Flytte kongen bort til en rute der den ikke står i sjakk.
2. Ta brikken som setter deg i sjakk.
3. (I tilfeller der sjakk gis av et tårn, løper eller dronning:) Flytt en egen brikke mellom brikken som setter deg i sjakk og kongen.

Patt

Når en spiller ikke kan gjøre noen lovlige trekk, men ikke er i sjakk, sier vi at spilleren har blitt satt i patt. Når patt skjer, ender kampen uavgjort.

Når svart må flytte, ender kampen i patt

Andre regler

Trekke seg og tilby remis

En spiller kan trekke seg fra partiet, som betyr at han har tapt og motstanderen har vunnet.

Etter å ha gjort et trekk, kan spilleren tilby remis: motstanderen kan godta forespørselen (da ender partiet uavgjort) eller avslå forslaget (da fortsetter partiet).

Repetisjon av trekk

Dersom den samme stillingen for spilleren i trekket repeteres tre ganger i partiet, kan neste spiller kreve remis. (Når retten til å utføre en spesifikk rokade ikke lenger er til stede for spillere mellom stilling, blir stillingene ansett som forskjellige.)

I et tilfelle av trekkrepetisjon er når en spiller forsetter å sjakke i evighet..

50-trekks regelen

Dersom det har blitt spilt 50 påfølgende trekk med hvit og svart uten at:

• noen brikker blir tatt
• noen bønder flyttes

kan en spiller kreve remis. For detaljer rundt denne regelen, se sjakkens offisielle regler.

Berøring av brikker

Når en spiller berører en av sine egne brikker, må han, om mulig, gjøre et lovlig trekk med denne brikken. Når en spiller berører en av motstanderens brikker, må han, om mulig, ta denne brikken.

Sjakklokke og tidtakning

Spillere spiller ofte med sjakklokker. Disse klokkene teller tiden hver spiller bruker for å gjøre egne trekk. Tilleggsregler blir brukt for å tilsi hvor mange (muligens alle) trekk som må gjøres før en spiller har brukt en gitt tid. For detaljer, se sjakkens offisielle regler.

Andre regler

Det finnes andre regler, vedrørende hva man må gjøre under spesielle omstendigheter, for eksempel dersom spillerne starter spillet med feil oppsett etc. Disse er så ikke viktige i vennskapelige kamper; for detaljer henvises det nok en gang til sjakkens offisielle regler.